NKKs (nye) frist for HD- og AD-anker begrenser kontrollen av kontrollørene

Interessant.
Det er uklart når denne begrensningen faktisk ble innført, men NKK presiserer nå at både re-røntgen og anke til Nordisk Kennel Unions røntgenpanel må skje innen 12 måneder etter siste røntgendato.
Spørsmålet er hvorfor.
I årevis har hundeeiere opplevd at det finnes en sikkerhetsventil når røntgenavlesninger virker urimelige eller tvilsomme. Man har kunnet ta nye bilder, anke vurderinger og få en ny faglig gjennomgang.
Samtidig har stadig flere oppdaget at røntgenavlesning ikke er noen eksakt vitenskap. Mange hunder har fått forbedrede resultater etter ny røntgen, og en betydelig andel av ankene til nordisk panel har endt med et annet resultat enn den opprinnelige avlesningen.
Det er heller ingen hemmelighet at flere utenlandske fagmiljøer stiller spørsmål ved hvor strengt det norske systemet praktiseres. Enkelte avlesere i Tyskland har ved flere anledninger gitt uttrykk for at hunder som i Norge får en belastende diagnose, i andre land i større grad vurderes som innenfor normal variasjon.
Det burde i utgangspunktet få alarmklokkene til å ringe. Ikke hos hundeeierne, men hos systemet.
I stedet ser vi at mulighetene til å utfordre resultatene begrenses ytterligere.
Når et system er helt trygt på at det alltid gjør riktige vurderinger, har det normalt ingenting å frykte fra kontrollmekanismer. Da ønsker man mest mulig innsyn, mest mulig etterprøvbarhet og størst mulig mulighet til å avdekke feil.
Det motsatte gir et ubehagelig signal.
For hva er egentlig problemet dersom en hund får en ny vurdering etter 18 eller 24 måneder? Hvis den opprinnelige diagnosen var korrekt, burde den tåle enhver kontroll.
Tillit bygges ikke ved å gjøre døren smalere for dem som stiller spørsmål.
Tillit bygges ved å tåle spørsmålene.
Og når stadig flere medlemmer begynner å stille nettopp disse spørsmålene, bør kanskje fokuset ligge på hvorfor det skjer – ikke på å begrense muligheten til å få svar.