Dette viser innsynet
Schäferhund & Brukshund er gitt innsyn i dokumentene Mattilsynet mottok fra Norsk Kennel Klub i forbindelse med NKKs arbeid med reviderte grunnregler for avl og oppdrett, ny avlsstrategi og kommende avlsprogrammer. Innsynet omfatter NKKs e-post til Mattilsynet, selve henvendelsen av 20. mars 2026, utkast til reviderte grunnregler, utkast til avlsstrategi, tabell over øyediagnoser som skal gi avlsforbud, samt Mattilsynets svarbrev av 23. april 2026. Samlet gir dokumentene et langt mer avslørende bilde enn det korte brevet fra Mattilsynet alene, fordi vi nå ser hva NKK faktisk ba myndighetene om å vurdere.
NKK skriver til Mattilsynet at organisasjonen arbeider med revisjon av grunnregler for avl og oppdrett, samt utvikling av ny avlsstrategi, og at formålet er å sikre at regelverket gjenspeiler beste praksis og harmonerer med dyrevelferdsloven og den kommende forskriften om avl på hund. Det høres ryddig ut ved første lesning, men dokumentene viser samtidig at NKK ønsket Mattilsynets vurdering av flere av de mest grunnleggende spørsmålene i hele regelverksarbeidet.
NKK ba om vurdering av selve grunnmuren
Det avgjørende i innsynet er ikke bare at NKK kontaktet Mattilsynet. Det avgjørende er hva NKK faktisk ba om. NKK ba Mattilsynet vurdere om de foreslåtte grunnreglene var tilstrekkelige etter dyrevelferdsloven § 3 og § 25, om kravene var i tråd med forventet minimumsstandard i forskriftsutkastet, om veterinærattest og helsekrav var relevante, proporsjonale og praktisk gjennomførbare, hvordan NKK best kunne bidra til å forebygge ulovlig eller uetisk avl, og om det burde være en tydeligere kobling mellom NKKs reaksjonsformer og Mattilsynets tilsynsvirkemidler.
Dette er ikke pyntespørsmål, høflighetsfraser eller uforpliktende dialog mellom to institusjoner. Dette er selve bærebjelkene i NKKs nye avlssystem. Når NKK ber Mattilsynet vurdere akkurat disse punktene, forteller NKK samtidig at organisasjonen selv så behovet for ekstern avklaring på om regelverket faktisk var godt nok, lovmessig nok, praktisk nok og riktig koblet til myndighetenes virkemidler.
Kontrollstempelet kom aldri
Mattilsynets svar er kort, formelt og brutalt tydelig. Tilsynet skriver at de av prinsipielle grunner ikke kan forhåndsvurdere eller vurdere ulike reglementer, avlsstrategier og avlsprogrammer, og legger til at organisasjoner som trenger hjelp til å vurdere om deres regelverk samsvarer med dyrevelferdsloven og ulike forskrifter, eventuelt må søke juridisk bistand.
Dermed faller den viktigste livlinen bort. NKK fikk ingen godkjenning av grunnreglene, ingen vurdering av avlsstrategien, ingen bekreftelse på at systemet var godt nok etter dyrevelferdsloven, ingen avklaring om forskriftsnivået, ingen vurdering av veterinærattestene og ingen støtte til koblingen mellom NKKs egne reaksjoner og Mattilsynets virkemidler. NKK ba om en vurdering av fundamentet, men fikk døren lukket.
NKKs største problem er derfor ikke bare at Mattilsynet svarte avvisende. NKKs største problem er at innsynet viser hvorfor de spurte.
Et nytt avlsregime, ikke bare noen nye regler
Dokumentene viser at NKK legger opp til et avlssystem i tre nivåer, med en overordnet avlsstrategi, felles grunnregler som minimumskrav for alle, og rasespesifikke avlsprogrammer eller avlsregler for hver enkelt rase. NKK skriver uttrykkelig at avlsprogrammene ikke er anbefalinger, men avlsregler som rasens oppdrettere skal følge, og at slike programmer kan stille strengere krav enn grunnreglene dersom dette anses nødvendig for å oppfylle dyrevelferdsloven og sikre god og bærekraftig avl.
Det er et dramatisk skifte i språk og styring. Når avlsprogrammene ikke lenger omtales som råd, strategier eller veiledende dokumenter, men som regler oppdretterne skal følge, flyttes maktbalansen i norsk hundeavl. Da handler saken ikke bare om gode intensjoner, sunnhet og dyrevelferd, men om hvem som skal definere rasenes fremtid, hvilke krav som skal gjelde, hvem som skal håndheve dem, hvilke reaksjoner som skal brukes, og hvor mye reell innflytelse raseklubbene faktisk skal ha.
Raseklubbene settes til å forvalte et system de ikke eier
NKKs utkast til avlsstrategi slår fast at raseklubber og forbund med delegert forvaltningsansvar skal bidra til etterlevelse, overvåking, oppfølging og praktisk gjennomføring av avlsprogrammene. Samtidig står det at raseklubber og forbund ikke kan ha egne avlsstrategier som er i konflikt med avlsprogrammet.
Dette er kanskje et av de mest politisk ladede punktene i hele materialet. Raseklubbene skal altså bidra til gjennomføring, overvåking og oppfølging, samtidig som deres eget handlingsrom begrenses dersom NKKs avlsprogram legger en annen kurs. Det er vanskelig å lese dette som noe annet enn en tydelig sentralisering av makt, hvor raseklubbene risikerer å bli stående som praktiske forvaltere av et system de ikke fullt ut eier.
NKK bruker ord som samarbeid, involvering, tillit og åpenhet i strategien, men innsynet viser at raseklubbenes fremtidige rolle samtidig kan bli langt mer bundet enn mange trolig har forstått. Når raseklubbene forventes å stå i førstelinjen overfor oppdretterne, samtidig som NKK sitter med rammene, registeret, reaksjonene og det endelige systemet, er det ikke rart at motstanden vokser.
Raseklubbene ser det NKK burde sett for lenge siden
Mange raseklubber har nå samlet seg i en felles front, og flere kommer stadig til. Motstanden har allerede medført utsettelser, noe som viser at NKK for alvor merker konsekvensene av et arbeid som gjennom mange år har vært for svakt forankret, for dårlig fulgt opp og for lite lyttende til dem som faktisk sitter nærmest rasenes utfordringer.
Raseklubbene har kjent helsebildet, populasjonene, avlsdyrene, mentaliteten, bruksegenskapene, svakhetene og de praktiske konsekvensene av regler som kan se enkle ut på papir. NKK har hatt registermakten, det sentrale apparatet og muligheten til å bygge denne kunnskapen inn i et troverdig system for lenge siden. Dersom organisasjonen tidligere hadde tatt raseklubbenes regler, erfaringer og faglige vurderinger på større alvor, kunne NKK stått langt tryggere i dag.
Nå møter NKK motstand nedenfra, samtidig som Mattilsynet nekter å gi ryggdekning ovenfra. Det er en ubehagelig posisjon for en organisasjon som forsøker å bygge et nytt avlsregime med store ord om modernisering, dyrevelferd, bærekraft og forutsigbarhet.
Grunnreglene viser alvoret
Utkastet til reviderte grunnregler viser at NKK legger opp til et langt strengere og mer inngripende system enn mange trolig har fått med seg. Regelverket skal gjelde alle som søker om å registrere kull i NKKs registre, og inneholder blant annet forbud mot å bruke avlsdyr som ikke er funksjonelt friske, forbud mot kombinasjoner som gir innavlsøkning på 12,5 prosent eller mer, avlsforbud ved en rekke diagnoser, krav om godkjent veterinærattest før paring eller inseminering for begge avlsdyr, regler om alder, kullfrekvens, keisersnitt og fødselsudyktighet, samt et tydelig punkt om at det ikke skal være adgang til dispensasjon fra grunnreglene.
Mye av dette kan det finnes gode dyrevelferdsmessige argumenter for. Norsk hundeavl trenger bedre dokumentasjon, tydeligere krav og større alvor rundt helse. Problemet er ikke nødvendigvis at NKK vil stramme inn. Problemet er at NKK samtidig ba Mattilsynet vurdere om dette faktisk var tilstrekkelig etter dyrevelferdsloven og kommende forskrift, for deretter å få beskjed om at Mattilsynet ikke ville forhåndsvurdere eller vurdere regelverket.
Det gjør hele saken mer alvorlig. Når en organisasjon vil innføre regler som kan påvirke registrering, avl, oppdretteres handlingsrom og raseklubbenes rolle, må jussen, forankringen og rettssikkerheten være på plass før systemet presses frem.
Reaksjonssystemet burde fått varsellampene til å blinke
Utkastet legger opp til advarsler, registreringsforbud, avlssperre på avkom, registreringsforbud i inntil fem år ved gjentakelse og oversendelse til Mattilsynet i særlig alvorlige saker. I veilederdelen står det også at konsekvensene registreres av sekretariatet, og at det ikke foreligger adgang til å anke disse konsekvensene.
Dette er et av de mest oppsiktsvekkende punktene i materialet. Når en privat medlemsorganisasjon legger opp til reaksjoner som kan få store konsekvenser for oppdrettere, avkom, registrering og videre avlsarbeid, burde rettssikkerhet, klageadgang, saksbehandling og proporsjonalitet være krystallklart utredet.
NKK ba selv Mattilsynet vurdere om det burde være en tydeligere kobling mellom NKKs reaksjonsformer og Mattilsynets tilsynsvirkemidler. Mattilsynet svarte ikke på dette. Dermed står NKK igjen med et reaksjonssystem organisasjonen selv ønsket myndighetenes vurdering av, men som myndighetene ikke ville kvalitetssikre.
Øyetabellen viser rekkevidden
Vedlagt materialet ligger også en tabell over øyediagnoser som skal medføre avlsforbud i NKK. Listen omfatter blant annet PPM i nærmere angitte former, PHTVL/PHPV grad 2–6, medfødt katarakt, total retinal dysplasi, CEA med kolobom og andre defekter, uttalt distichiasis, ektopiske cilier, PRA, primært glaukom, pannus og flere andre diagnoser. Tabellen opplyser at diagnosene må stilles av autorisert norsk øyelyser, og at listen er utarbeidet i samarbeid med Norsk selskap for veterinær oftalmologi og basert på avlsråd fra ECVOs Hereditary Eye Disease Committee.
Dette viser at NKKs nye system ikke bare er en overordnet ambisjon om bedre helse. Det er et konkret reguleringssystem som griper direkte inn i hvilke hunder som kan brukes i avl, hvilke diagnoser som utløser avlsforbud, hvilke dokumentasjonskrav som skal gjelde, og hvilke konsekvenser oppdrettere kan møte ved brudd.
Strategien høres pen ut, innsynet viser noe annet
NKKs utkast til avlsstrategi bruker formuleringer de fleste kan stille seg bak. Målet er sunne og funksjonelle hunder med rasetypisk konstruksjon og mentalitet, og avlen skal baseres på vitenskapelig kompetanse, dokumenterbar erfaring, genetikk, veterinærmedisin og hundens helse og velferd som høyeste prioritet. Strategien legger også vekt på samarbeid, involvering, kunnskap, dokumentasjon, genetisk variasjon og tydelig ansvarsfordeling.
Alt dette lyder utmerket på papiret. Problemet oppstår når de pene ordene møter dokumentene som nå er kommet frem. Innsynet viser at NKK samtidig ba Mattilsynet vurdere om grunnreglene var tilstrekkelige, om systemet harmonerte med kommende forskrift, om veterinærattestene var proporsjonale, hvordan ulovlig eller uetisk avl best kunne forebygges, og hvordan reaksjonssystemet burde kobles til myndighetenes virkemidler.
Det er denne kontrasten som gjør saken så sterk. Uten innsyn kunne dette fremstått som en trygg modernisering. Med innsyn ser det mer ut som en organisasjon som forsøkte å hente legitimitet hos Mattilsynet, men ble sendt tilbake til eget ansvar.
NKK står alene med ansvaret
Det viktigste innsynet avslører, er ikke at NKK ønsker strengere regler. Det viktigste er at NKK ønsket Mattilsynets vurdering av om reglene var gode nok, lovmessige nok, praktiske nok og riktig koblet til myndighetenes reaksjonssystem. Da Mattilsynet avslo å gå inn i dette, ble ansvaret skjøvet tilbake til NKK med full tyngde.
NKK kan derfor ikke bruke Mattilsynet som alibi for de nye grunnreglene, avlsstrategien eller avlsprogrammene. Mattilsynet har ikke godkjent kursen. Mattilsynet har ikke sagt at regelverket er tilstrekkelig. Mattilsynet har ikke sagt at reaksjonssystemet er riktig. Mattilsynet har ikke sagt at veterinærattestene er proporsjonale eller praktisk gjennomførbare. Mattilsynet har sagt at dette må NKK selv stå juridisk ansvarlig for.
Innsynet etterlater NKK uten skjulested
Innsynet etterlater ett hovedinntrykk. NKK forsøkte å få Mattilsynet inn i vurderingen av det nye avlsregimet, men Mattilsynet ville ikke være med på å bære ansvaret. Dermed kan ikke NKK gjemme seg bak kommende forskrift, pynte seg med Mattilsynets autoritet eller fortelle raseklubbene at myndighetene har kvalitetssikret kursen.
Dokumentene viser noe annet. De viser at NKK ba om vurdering av fem grunnleggende spørsmål. De viser at Mattilsynet avviste å vurdere dem. De viser at NKKs nye system legger opp til rasespesifikke avlsregler, strengere krav der NKK mener det er nødvendig, reaksjoner, avlssperrer, registreringsforbud og en ansvarsfordeling hvor raseklubbene forventes å bidra til gjennomføring, samtidig som de ikke kan ha egne avlsstrategier som kommer i konflikt med avlsprogrammet.
Dette er ikke lenger en diskusjon om NKK har gode intensjoner. Gode intensjoner er ikke nok når regelverket kan få store konsekvenser for oppdrettere, raseklubber og hundeavlen i Norge. Spørsmålet er om NKK har gjort arbeidet grundig nok, åpent nok, juridisk nok og forankret nok.
Innsynet gir ikke NKK et sterkt svar på det spørsmålet. Det gir tvert imot et ubehagelig bilde av en organisasjon som forsøkte å hente autoritet hos Mattilsynet, ikke fikk den, og nå må stå til ansvar for et avlsregime som møter økende motstand fra dem som kjenner rasene best.
Åpenhet er den eneste veien videre
Det minste NKK nå kan gjøre, er å legge alle kort på bordet. Hele prosessen må frem. Alle faglige vurderinger må frem. Alle juridiske vurderinger må frem. Alle innspill fra raseklubbene må frem. Alle endringer etter protestene må frem. Alle avklaringer etter Mattilsynets avvisning må frem.
Alt annet vil bare forsterke inntrykket av at NKK ikke først og fremst har et kommunikasjonsproblem, men et tillitsproblem.
Kort oppsummert:
Innsynet avdekker at NKK ba Mattilsynet vurdere selve fundamentet i det nye avlsregimet, blant annet lovsamsvar, forskriftsnivå, veterinærattester, forebygging av ulovlig avl og koblingen mellom NKKs egne reaksjoner og Mattilsynets virkemidler. Mattilsynet ga verken støtte, godkjenning eller faglig ryggdekning, men avviste å forhåndsvurdere regelverket. Dermed står NKK alene med det juridiske, faglige og etiske ansvaret for et system som kan få store konsekvenser for oppdrettere, raseklubber og norsk hundeavl. Samtidig viser dokumentene at raseklubbene kan bli satt til å forvalte og følge opp avlsprogrammer de ikke selv fullt ut eier, og som de heller ikke kan ha egne strategier i konflikt med.
Ekstern kilde · kennel-sveboe.com · forhåndsvisning fra kildesidenBrevet fra Mattilsynet som NKK neppe ønsket skulle sirkulereEt brev fra Mattilsynet viser at NKK ikke har fått forhåndsgodkjenning eller støtte til reviderte grunnregler, ny avlsstrategi og kommende avlsprogrammer. Nå bør hele prosessen åpnes for inn…Åpne ekstern lenke ↗
