Brevet ble sendt fra Norsk Kennel Klub til Norsk Puddelklubb 18. desember 2025 og er signert av assisterende generalsekretær Lars Arne Aulie. Bakgrunnen var at Norsk Puddelklubb hadde reagert på det klubben beskrev som en godkjenning av en planlagt kombinasjon mellom storpuddel og mellompuddel, uten at raseklubben først var blitt involvert.
Det er viktig å være presis: Det er Norsk Puddelklubb som i e-postutvekslingen opplyser at NKK hadde godkjent kombinasjonen. NKKs svar bekrefter ikke dette uttrykkelig med de samme ordene, men viser til «de aktuelle avlskombinasjonene», forklarer hvorfor kontrollerte krysninger kan tillates og opplyser at stamtavlene ikke kan utleveres uten hundeeiernes samtykke. NKK avviser heller ikke klubbens beskrivelse av at det forelå en tillatelse.
Saken er derfor større enn én mulig kombinasjon mellom to puddelvarianter. Den gir innblikk i hvordan NKKs administrasjon argumenterer når en raseklubb protesterer mot krysning, og den reiser nye spørsmål om hvor terskelen ligger, hvem som skal involveres og hvor den prinsipielle kursen egentlig er vedtatt.
Først beskrives den genetiske variasjonen som god
NKK innleder sitt svar med å vise til at puddelvariantene har «relativt god genetisk variasjon» sammenlignet med mange andre hunderaser.
Det burde i utgangspunktet være et sterkt argument for å forvalte den eksisterende genpoolen godt, bruke flere tilgjengelige avlsdyr, unngå matadoravl og benytte ubeslektede linjer innenfor størrelsesvariantene, både nasjonalt og internasjonalt.
NKK går imidlertid videre med en generell forklaring om at lukkede stambøker over tid fører til økt innavl og redusert genetisk variasjon, og at kontrollerte krysninger kan være et effektivt tiltak før helseproblemer har fått klinisk fotfeste. Organisasjonen argumenterer for å handle proaktivt, også når dagens helsesituasjon fremstår som tilfredsstillende.
Dette er ikke nødvendigvis en logisk selvmotsigelse. En populasjon kan ha god genetisk variasjon i dag og likevel miste variasjon over tid dersom den forvaltes dårlig eller avlsbasen blir stadig smalere.
Det oppsiktsvekkende ligger i spranget fra en generell teori om lukkede populasjoner til forsvar for et konkret og potensielt irreversibelt tiltak mellom to størrelsesvarianter.
Brevet identifiserer ingen konkret kritisk grense som puddelvariantene skal ha nådd. Det legges ikke frem tall for effektiv populasjonsstørrelse, utvikling i innavlsgrad, tilgjengelig avlsmateriale i Europa eller dokumenterte helseproblemer som ikke kan håndteres innenfor variantene. Studiene og forskningen NKK viser til, identifiseres heller ikke nærmere i brevet.
NKK kan selvsagt sitte på et mer omfattende faglig grunnlag enn det som kommer frem i svaret, men dette grunnlaget er ikke synlig i dokumentet vi har fått innsyn i.
Dermed blir det stående igjen et helt sentralt spørsmål:
Ble krysning vurdert fordi et konkret rasespesifikt behov var dokumentert, eller fordi NKK på generelt grunnlag har lagt seg på en linje der åpning mellom raser og varianter skal brukes forebyggende før et slikt behov oppstår?
Signaturen gjør ansvaret tydeligere
Brevet er et offisielt svar fra NKKs sentrale administrasjon og er signert av assisterende generalsekretær Lars Arne Aulie. Det gir argumentasjonen en helt annen tyngde enn om den hadde kommet som et løst faglig innspill fra en arbeidsgruppe eller enkeltperson.
Ny dokumentasjon viser samtidig at Hovedstyret allerede i 2017 delegerte beslutningsansvaret i slike saker til administrasjonen. Signaturen er derfor ikke et bevis på at administrasjonen handler uten myndighet, men den gjør ansvaret tydeligere: Dette er NKKs offisielle linje overfor Norsk Puddelklubb.
Det avgjørende spørsmålet er dermed ikke om administrasjonen har fått delegert myndighet til å behandle krysning mellom rasevarianter. Spørsmålet er hvilket mandat den mener gir adgang til å fravike den konkrete puddelpolitikken som lå til grunn for Hovedstyrets behandling i 2017.
Den gangen dokumenterte saksgrunnlaget at Norsk Puddelklubb ikke ønsket krysning mellom storpuddel og mellompuddel, og storpuddel var uttrykkelig unntatt fra ordningen. Når administrasjonen nå forsvarer en annen tilnærming, må den også kunne vise hva som siden er vedtatt, endret eller faglig dokumentert.
Raseklubben sier den ble holdt utenfor
Norsk Puddelklubb skriver at klubben fikk kjennskap til saken ved en tilfeldighet, og at den ikke var blitt forespurt før NKK etter klubbens oppfatning godkjente den aktuelle kombinasjonen.
Klubben viser til at storpuddel og mellompuddel ikke skal ha vært blandet på nærmere 80 år, og mener variantene er forskjellige både genetisk, typemessig og når det gjelder mulige sykdommer. Norsk Puddelklubb anfører også at det finnes tilstrekkelige muligheter for å bevare en bred genpool innenfor begge variantene gjennom avl i Norge, Norden og resten av Europa.
Klubben krever derfor at eventuelle krysninger først behandles grundig av klubbens sunnhetsutvalg og styre, og at det gjennomføres rasespesifikke vurderinger av helse, stamtavler og mulige konsekvenser.
NKKs svar redegjør ikke for hvorfor klubben etter egne opplysninger ikke ble involvert før saken kom så langt. Det inneholder heller ingen konkret vurdering som tilbakeviser klubbens påstand om at den eksisterende genpoolen er tilstrekkelig.
I stedet svarer NKK med generelle argumenter om lukkede populasjoner, recessive sykdomsvarianter og behovet for å tenke langsiktig.
Dette betyr ikke at Norsk Puddelklubb automatisk har rett i alle sine faglige vurderinger, eller at NKK nødvendigvis tar feil. Det betyr at den rasespesifikke faglige uenigheten ikke blir synlig behandlet i svaret. Klubben presenterer konkrete innvendinger om variantene, historikken og tilgjengelig avlsmateriale, mens NKK i hovedsak svarer med overordnede prinsipper.
To forskjellige tolkninger av FCI
NKK og Norsk Puddelklubb ser også ut til å lese FCIs retningslinjer på forskjellige måter.
FCIs dokument om raser, varianter og krysninger oppfordrer til krysning mellom rasevarianter når dette anses nødvendig for å øke genpoolen med sikte på bedre helse. Dokumentet åpner også for at krysning kan brukes for å forbedre opprinnelig funksjon og bruksegenskaper når dette er nødvendig.
Norsk Puddelklubb mener vilkårene ikke er oppfylt, fordi genpoolen etter klubbens vurdering ikke er for liten og fordi det ikke er dokumentert helseproblemer som gjør krysningen nødvendig.
NKK legger på sin side til grunn at krysning kan brukes tidligere, som et proaktivt virkemiddel for å hindre at en populasjon senere kommer under kritiske nivåer.
Her ligger den egentlige prinsipielle konflikten.
Skal krysning først brukes når et dokumentert rasespesifikt problem ikke lenger kan løses innenfor populasjonen, eller skal det kunne brukes forebyggende fordi alle lukkede populasjoner teoretisk vil miste genetisk variasjon over tid?
Dersom NKKs tolkning legges til grunn uten klare terskler, kan den samme begrunnelsen i prinsippet anvendes på svært mange hunderaser og rasevarianter. Alle lukkede stambøker vil over tid kunne beskrives som sårbare, uavhengig av dagens helse, tilgjengelige genpool eller internasjonale avlsmuligheter.
Da risikerer et ekstraordinært virkemiddel å bli normalisert uten at hunde-Norge har hatt en åpen og prinsipiell behandling av kursendringen.
Raseklubbene har delegasjon – NKK beholder makten
Rollefordelingen mellom NKK og raseklubbene må også beskrives presist.
NKKs egne dokumenter slår fast at raseklubbene har fått delegert ansvaret for den praktiske raseforvaltningen. Samtidig har Hovedstyret det overordnede ansvaret, retten til å fastsette retningslinjer og, ifølge den juridiske utredningen NKK selv har innhentet, muligheten til å trekke tilbake delegasjonen og fatte beslutninger på området.
Det er derfor ikke juridisk presist å hevde at raseklubbene alene «eier» hunderasene eller har siste ord i enhver avlssak. Den formelle makten ligger mer sammensatt.
Men NKKs overordnede myndighet kan heller ikke brukes som erstatning for reelt faglig samarbeid.
Når raseklubbene er gitt raseforvaltningsansvar fordi de sitter med den mest detaljerte kunnskapen om populasjonene, linjene, helsen, mentaliteten og bruksegenskapene, blir det meningsløst dersom de kan settes på sidelinjen i saker som direkte gjelder rasenes genetiske fremtid.
Formell myndighet er ikke det samme som faglig legitimitet.
En falitt som startet lenge før dette brevet
Det mest alvorlige ved puddelbrevet er ikke at NKK er opptatt av genetisk variasjon. Det skal organisasjonen være. Det alvorlige er at NKK nå ser ut til å gripe etter stadig mer omfattende og sentralstyrte løsninger på problemer organisasjonen kunne ha redusert risikoen for allerede for mange år siden.
Schäferhund & Brukshund har tidligere skrevet om hvordan NKK har tillatt to forskjellige avlskulturer å leve under samme paraply.
På den ene siden har mange raseklubber, avlsråd og seriøse oppdrettere utviklet omfattende regler for helse, mentalitet, bruksegenskaper, dokumentasjon og valg av avlsdyr. På den andre siden har NKK opprettholdt et svakere sentralt minimum som i mange tilfeller har gjort det mulig å registrere kull etter kombinasjoner raseklubbene aldri ville anbefalt.
Dermed har NKKs stempel dekket både den strenge, langsiktige og rasefaglig forankrede avlen og avlen som har lagt seg helt ned mot organisasjonens minimumskrav.
Da offentligheten senere fikk se resultatene av dårlig helse, ekstremavl, arvelige lidelser og svakt regulert oppdrett, ble hele det organiserte hunde-Norge rammet. De ansvarlige raseklubbene og oppdretterne måtte dele omdømmetapet med den avlen de selv hadde forsøkt å bekjempe. Dette er hovedlinjen i våre tidligere artikler «Når tilliten ryker, hjelper det ikke å lukke vinduene» og «Når vokteren sviktet, kom forskriften».
Vår redaksjonelle vurdering er at NKK ville stått langt sterkere i dag dersom organisasjonen for mange år siden hadde gjort faglig begrunnede raseklubbkrav til bindende registreringskrav der klubbene ba om det.
Da kunne NKK møtt myndighetene, politikerne og dyrevernorganisasjonene med dokumentasjon på at den beste praksisen i hunde-Norge faktisk var normen, ikke bare frivill anbefaling for de mest samvittighetsfulle.
I stedet lot NKK to parallelle kulturer utvikle seg under samme tak. Nå skal raseklubber som allerede har arbeidet strengt og målrettet, underlegges nye programmer, sentrale begrensninger og mulige krysningstiltak for å reparere tillitstapet som det gamle minimumssystemet var med på å skape.
Det er dette som gjør det berettiget å snakke om organisatorisk falitt.
Ikke som en påstand om økonomisk sammenbrudd, men som en kritikk av at NKK ikke klarte å gjøre raseklubbenes beste arbeid til et bindende og troverdig felles system mens organisasjonen fortsatt hadde tilliten og handlingsrommet til å gjøre det.
Schäferhundklubben forsøkte å stramme inn
Norsk Schäferhund Klub er et konkret eksempel på hvordan raseklubbene selv har forsøkt å rydde opp og få sine avlsregler gjort bindende i NKK-systemet. I mange år har klubbens medlemmer måttet forholde seg til et av de mest omfattende og strenge avlsregelverkene i norsk hundeavl, samtidig som NKK har tillatt en parallell avlskultur utenfor klubben, basert på langt svakere krav tilnærmet fri for regler.
Dette har skapt sterke reaksjoner blant medlemmene i NSCHK, ikke minst fordi NKKs sentrale minimumskrav har åpnet for registrering av kull der avlsdyr med blant annet HD-D og AD-2 er benyttet – kombinasjoner som står i skarp kontrast til helsekravene og avlsprinsippene raseklubben selv forventer at medlemmene følger.
Som vi tidligere har omtalt, ble NKK allerede i 2018 utfordret på hvorfor schäferhundvalper kunne registreres etter svakere sentrale krav enn dem raseklubben selv mente burde gjelde. NKK viste da til at raseklubber kunne søke om å innføre bestemte tilleggskrav ved registrering.
I 2025 vedtok Representantskapsmøtet i Norsk Schäferhund Klub enstemmig at all avl på schäferhund i Norge skulle følge klubbens avlsregler, og at disse skulle gjøres gjeldende som registreringskrav i NKK. Vi har tidligere omtalt at prosessen etter innsendelsen har vært preget av begrenset synlig fremdrift og få konkrete svar.
NKKs gjeldende registreringsregler viser at raseklubber kan søke om flere typer tilleggskrav, og en rekke hunderaser har allerede særskilte krav til foreldredyr. Muligheten finnes altså i systemet, selv om ikke enhver type krav automatisk kan innføres. Det gjør kontrasten desto skarpere.
Når raseklubbene ønsker å gjøre sine strengere regler bindende, kan prosessene fremstå langsomme og uklare. Når NKKs administrasjon ønsker å forsvare krysning mellom størrelsesvarianter, argumenteres det offensivt med langsiktig genetisk bærekraft og behovet for å handle før problemene blir synlige. NSCHK venter fremdeles på at klubbens regler skal implementeres.
Først snevres avlsgrunnlaget inn – deretter åpnes stamboken?
Puddelbrevet må også ses i sammenheng med NKKs nye avlsprogrammer.
En analyse av 20 publiserte avlsprogrammer, som omfatter mer enn 30 hunderaser og rasevarianter, viser at halvparten inneholder DNA-testing, mens 40 prosent omfatter genetisk tilførsel, krysning eller vurdering av slike tiltak. Analysen peker samtidig på at mentalitet, bruksegenskaper, funksjonelt eksteriør og hunderasenes særpreg har en langt mindre fremtredende plass enn helse- og genetikkrelaterte virkemidler.
I dachshundmiljøet har NDFs eget avlsråd advart mot at summen av nye krav kan redusere avlsgrunnlaget så kraftig at slektskapet øker og den genetiske variasjonen svekkes. Det tegner seg dermed et mønster som NKK må svare på.
Dersom stadig flere krav først fjerner store deler av den eksisterende avlsbasen, og krysning deretter presenteres som løsningen på den genetiske innsnevringen, kan systemet ende med å skape eller forsterke behovet for sitt eget mest drastiske virkemiddel.
Det betyr ikke at alle krav er feil, eller at all krysning er uforsvarlig. Det betyr at den samlede effekten må beregnes før tiltakene innføres, og at NKK må dokumentere at den eksisterende genpoolen er brukt klokt og bredt før stambokgrensene åpnes.
Brevet forteller ikke hvor kursen ble vedtatt
Brevet fra NKK forteller ikke hvor eller når den prinsipielle tilnærmingen til forebyggende krysning ble vedtatt.
Det oppgir heller ingen konkrete rasespesifikke terskler som må være passert før en slik kombinasjon kan tillates, og det forklarer ikke hvorfor Norsk Puddelklubb – etter klubbens egne opplysninger – ikke ble involvert før saken var kommet så langt.
Dette er spørsmål dokumentene reiser. Det er ikke svar som allerede står i dem.
NKK bør derfor redegjøre for hvilket organ som har fastsatt kursen, hvilke faglige kriterier administrasjonen benytter, og hvordan raseklubbenes vurderinger skal vektes. Organisasjonen bør også legge frem det konkrete kunnskapsgrunnlaget den har brukt i vurderingen av storpuddel og mellompuddel, herunder data om genetisk variasjon, effektiv populasjonsstørrelse, helseutvikling og alternative tiltak innenfor variantene.
Ikke fordi NKK skal hindres i å handle når det er nødvendig, men fordi en så grunnleggende endring i raseforvaltningen må tåle innsyn, faglig motstand og etterprøving.
Løsningen kan ikke bestemmes før problemet er dokumentert
NKKs assisterende generalsekretær skriver at puddelvariantene har relativt god genetisk variasjon, men forsvarer samtidig krysning som et virkemiddel før helseproblemene fester seg klinisk.
Det er i denne spenningen den prinsipielle saken ligger.
Dersom god genetisk variasjon ikke lenger er et argument for å forvalte genpoolen innenfor en hunderase eller variant, men i stedet blir et tidspunkt for å åpne stamboken før situasjonen forverres, må NKK forklare hvor grensen egentlig går.
For uten tydelige grenser kan enhver lukket stambok fremstilles som et fremtidig problem, og enhver hunderase kan før eller siden gjøres til kandidat for den samme løsningen.
NKK hadde i flere tiår muligheten til å styrke raseklubbenes beste praksis, gjøre strengere rasespesifikke regler bindende og hindre at et svakt minimumssystem undergravde tilliten til hele den organiserte hundeavlen.
Den muligheten ble ikke brukt godt nok.
Nå risikerer organisasjonen å møte resultatet av sin egen unnlatelse med mer sentralisering, smalere avlsprogrammer og stadig lavere terskel for krysning.
Når vokteren først har latt to avlskulturer leve under samme paraply, kan den ikke uten videre kalle det fremskritt å åpne stamboken for å reparere følgene.
Ekstern kilde · kennel-sveboe.com · forhåndsvisning fra kildesidenNDFs avlsråd slår alarm: NKKs krav kan kvele dachshundavlenNDF har fått tredje utkast til avlsprogram for dachshund. Eget avlsråd advarer om at NKKs krav kan rasere avlsgrunnlaget og øke innavlen.Åpne ekstern lenke ↗
