Frykter at NKK flytter makten over avlen til sekretariatet

51 selvstendige klubber – én felles advarsel

Fredag 31. juli sendte de 51 raseklubbene et felles høringssvar direkte til NKKs nye hovedstyreleder, generalsekretæren og lederne for helseavdelingen og juridisk avdeling. Klubbene utgjør drøyt halvparten av samtlige raseklubber i NKK.

NKK har bekreftet at innspillet er mottatt, og at det skal følge saken når den behandles av Hovedstyret.

Klubbene har funnet sammen gjennom Raseklubbenes Fellesallianse, men RFA er verken en overbygning eller en ny organisasjon som overtar klubbenes stemmer og selvstendighet. Det er en dialogarena hvor selvstendige raseklubber utveksler erfaringer, drøfter felles utfordringer og samarbeider når interessene deres sammenfaller.

Det er derfor raseklubbene selv som står bak høringssvaret. RFA har gitt dem et rom for å finne hverandre.

Striden handler om hvem som skal forvalte rasene

Klubbene understreker at de støtter målet om sunne og funksjonelle hunder, god dyrevelferd og ansvarlig avl. Striden handler ikke om disse målene, men om hvem som skal ha kunnskapen, ansvaret og den reelle innflytelsen når virkemidlene fastsettes.

Raseklubbene mener NKK skal vedta de overordnede prinsippene og rammene, mens rasespesifikke prioriteringer, avlsmål og tiltak som hovedregel må utvikles og forvaltes av klubbene som kjenner rasenes helse, genetiske situasjon, funksjon og utvikling over tid.

Frykten er at stadig flere avgjørelser skal flyttes inn i sentralt fastsatte avlsprogrammer, hvor Hovedstyret – og i praksis NKKs sekretariat – kan overstyre raseklubbenes faglige vurderinger.

Raseklubbenes kunnskap kan ikke reduseres til høringspynt mens den reelle beslutningsmakten sentraliseres.

Bygger på en forskrift som ikke er vedtatt

Et av de mest oppsiktsvekkende forholdene er hvor stor vekt NKK legger på en kommende forskrift om hundeavl som fortsatt ikke er vedtatt.

[NKK skriver selv](https://www.nkk.no/nyhetsarkiv/arkiv/reviderte-grunnregler-og-ny-avlsstrategi) at det nye systemet skal sikre samsvar med dyrevelferdsloven og en «kommende forskrift om avl på hund». Det avgjørende ordet er nettopp kommende.

Forskriften foreligger fortsatt bare som et utkast. Den endelige ordlyden er ikke kjent, den er ikke vedtatt, og det foreligger ingen fastsatt dato for ikrafttredelse. Regjeringen omtaler også forskriftsregulering av hundeavl som noe som skal innføres, ikke som gjeldende rett. Dagens lovgrunnlag for hundeavl følger først og fremst av dyrevelferdsloven § 25, slik også [Mattilsynets gjeldende informasjon om hundeavl](https://www.mattilsynet.no/dyr/kjaeledyr/hund/hundeavl) viser.

Det er selvsagt legitimt at NKK forbereder seg på et mulig fremtidig regelverk. Det er derimot prinsipielt svært problematisk dersom et uferdig forskriftsutkast brukes som begrunnelse for å gjennomføre omfattende maktforskyvninger, nye avlsbegrensninger og et strengere reaksjonssystem allerede nå.

NKK kan heller ikke fremstille egne organisatoriske og avlsfaglige valg som uunngåelige myndighetskrav. En eventuell fremtidig forskrift vil fastsette de juridiske yttergrensene for hundeavl. Hvordan NKK velger å organisere raseforvaltningen, fordele beslutningsmyndigheten og utforme sine interne avlsprogrammer, er fortsatt NKKs eget ansvar.

Norsk Welsh Corgi Klubb viser dessuten til at Mattilsynet av prinsipielle grunner ikke forhåndsvurderer eller godkjenner organisasjoners regelverk, avlsstrategier og avlsprogrammer. NKK har dermed ingen forhåndsgodkjenning fra Mattilsynet som dokumenterer at den foreslåtte modellen er nødvendig, riktig eller i samsvar med en forskrift som ennå ikke finnes som bindende regelverk.

NKK må derfor skille klart mellom hva som følger av gjeldende lov, hva som står i et uferdig forskriftsutkast, og hva som er organisasjonens egne politiske og administrative valg. Forskriften kan ikke brukes som et alibi for beslutninger NKK selv har valgt å ta.

Reaksjoner uten tilstrekkelige sikkerhetsnett

Klubbene reagerer også kraftig på et system som kan føre til avlssperre, registreringsforbud og i ytterste konsekvens oversendelse til Mattilsynet, samtidig som mulighetene for dispensasjon, individuell vurdering og klage fremstår uklare eller svekkes.

Når reaksjonene kan få alvorlige konsekvenser for både oppdrettere, hundeeiere og avkom, må vedtak kunne prøves av et overordnet organ. Klubbene mener også at en eventuell oversendelse til Mattilsynet er så inngripende at avgjørelsen bare kan tas av NKKs Hovedstyre etter en konkret behandling – aldri delegeres til sekretariatet.

Dette er ikke bare tekniske detaljer i et internt regelverk. Det handler om rettssikkerhet, makt og tillit.

Én regel passer ikke 190 raser

De egne høringssvarene fra Norsk Welsh Corgi Klubb, Norsk Shetland Sheepdog Klubb og Norsk Pyreneerhundklubb viser hvor ulikt sentrale standardregler kan slå ut.

Klubbene peker blant annet på absolutte grenser for antall kull, krav om tolv måneder mellom kull, generelle DNA-regler, veterinærattester, avlsforbud og et rigid reaksjonssystem. Regler som kan virke fornuftige på papiret, kan i praksis redusere avlsbasen, svekke genetisk variasjon og gjøre oppdrettere mindre villige til å teste, registrere og dele helseopplysninger.

Norsk Shetland Sheepdog Klubb viser eksempelvis hvordan et generelt forbud mot å pare to bærere av en DNA-testet genvariant kan ramme svært forskjellig. Genvariantene kan ha helt ulik alvorlighetsgrad, arvegang og betydning fra rase til rase. Absolutte regler kan derfor føre til at oppdrettere lar være å teste eller registrere resultater fordi åpenheten i seg selv begrenser fremtidige avlsmuligheter.

Norsk Pyreneerhundklubb advarer mot et system som blir så komplisert, uoversiktlig og sanksjonsdrevet at nye oppdrettere skremmes bort, mens flere valper risikerer å bli født utenfor NKK-systemet. Klubben peker også på at uklare begreper kombinert med alvorlige reaksjoner kan føre til frykt, mindre åpenhet og større usikkerhet blant ansvarlige oppdrettere.

Norsk Welsh Corgi Klubb oppsummerer det presist: «Ansvarlig avlsarbeid kan ikke reduseres til matematikk.»

NKK må velge samarbeid fremfor sentralisering

De 51 klubbene ber ikke om fravær av regler. De ber om faglig begrunnede, forholdsmessige og etterprøvbare regler, utviklet i reelt samarbeid med dem som faktisk forvalter rasene.

Budskapet til NKK er vanskelig å misforstå: Avlsarbeidet må utvikles sammen med raseklubbene, ikke over hodet på dem.

Dersom Hovedstyret likevel vil fastholde forslaget uten vesentlige endringer, mener klubbene at omleggingen er så grunnleggende og inngripende at saken må avgjøres av et ekstraordinært representantskapsmøte.

Når mer enn halvparten av NKKs raseklubber nå står samlet om den samme prinsipielle advarselen, kan den ikke reduseres til støy fra noen få misfornøyde miljøer. Dette er organisasjonen som snakker nedenfra – og denne gangen gjør den det med en styrke NKK vanskelig kan tillate seg å overse.