Når man gjennomgår SVs Jahresstatistiken for 2024 og 2025, er det ett fravær som fremstår særlig oppsiktsvekkende: COI (innavlskoeffisient) er fortsatt ikke en del av den offisielle statistikken. Vi snakker da primært om utfordringene med den akkumulerte innavlen. Det finnes ingen oversikt over gjennomsnittlig COI, ingen fordeling på kull eller årganger, og ingen utvikling over tid. Med andre ord mangler et av de mest grunnleggende verktøyene for å vurdere rasens genetiske bærekraft.
COI er et sentralt mål i populasjonsgenetikk. Det sier noe om sannsynligheten for at to like genvarianter stammer fra samme forfar, og brukes nettopp for å vurdere risikoen for tap av genetisk variasjon og innavlsrelaterte problemer. Mens helseparametere som HD, ED og andre røntgenfunn viser utfall, sier COI noe om forutsetningene bak disse utfallene. Uten COI mangler man dermed et helhetlig bilde.
Dette er særlig påfallende fordi SV ellers har omfattende og detaljerte statistikker for medlemsutvikling, avlsvolum og helse. Samtidig er det fullt mulig å oppnå gode tall på enkelte helseparametere, selv i en populasjon med høy eller økende innavlsgrad. Fraværet av COI gjør det derfor umulig å vurdere om forbedringer i for eksempel HD og ED skjer parallelt med, eller på bekostning av, genetisk bredde.
SV har riktignok regler som begrenser hvor nært beslektede individer kan pares, men slike enkeltregler sier lite om den samlede innavlsbelastningen i populasjonen over tid. COI er det store spøkelset – den faktoren som ikke synes i de daglige tallene, men som over tid avgjør hvor robust eller sårbar rasen faktisk er. Det er et spøkelse vi som raseklubb må ta inn over oss og håndtere, og det bør skje så raskt som mulig. Den akkumulerte innavlen oppgis på det jeg oppfatter som troverdige sider å ligge mellom 32-48% for hunder over utstillingslinjer og 20-35% for brukslinjer. Begge deler er skyhøyt.
Det skal samtidig nevnes at SV i tidligere uttalelser har opplyst at det arbeides med utvikling av nye systemer og digitale verktøy for genetiske vurderinger, med mål om å få bedre oversikt og styring i årene som kommer. Det er et positivt signal. Men per i dag er COI fortsatt ikke synliggjort i årsstatistikken.
Konklusjonen er derfor enkel: SV dokumenterer helseutfall og avlsaktivitet grundig, men den genetiske risikoen i populasjonen – målt gjennom COI – er fortsatt ikke en del av det åpne kunnskapsgrunnlaget. Skal man føre en reelt kunnskapsbasert diskusjon om rasens fremtidige bærekraft, er dette et hull som ikke kan forbli uadressert.